Svelge- og rapelidelser
Svelge- og rapelidelser
Svelge- og rapevansker kan ramme pasienter i alle aldersgrupper. Om problemet er forbigående eller kronisk kan endret svelgefunksjon føre til sosial isolasjon, hvor man unngår å spise sammen med andre. Mange tilegner seg bevisste eller ubevisste kompenserende teknikker, noe som kan utsette adekvat medisinsk utredning og behandling. Svelglidelser forbindes i hovedsak med endringer i passasjen nedover i spiserøret, men kan imidlertid også være «retrograd», hvor luft fra magesekken ikke får til å slippe opp. Manglende eller redusert evne til å rape er en mekanisk hindring som er like fysisk belastende og sosialt hemmende som dysfagi.
Kliniske symptomer
-
Symptomer på R-CPD (manglende rapeevne): Press og ubehag bak brystbenet og øvre del av magen. Tidvis behov for oppkast for lindring. Merkbar forverring ved inntak av kullsyre eller store måltider.
-
Svelgehemning og aspirasjon: Opplevelse av at maten stopper opp, gjentatte svelg per munnfull, forlenget måltidstid, samt behov for væskeinntak mellom hver bit. Hoste, kvelningsfornemmelse eller feilsvelging (aspirasjon) av fast/flytende føde.
-
Øvrige symptomer: Oppgulp av ufordøyd mat, smerter ved svelging, sikling, manglende koordinasjon mellom respirasjon og svelging, heshet, tendens til nedre luftveisinfeksjoner, samt vekttap og dehydrering.
Årsaker
De vanligste differensialdiagnosene ved svelgevansker eller manglende rapeevne inkluderer:
-
Øsofagale sykdommer: Cricofaryngeal dysfunksjon (CPD), retrograd cricofaryngeal dysfunksjon (R-CPD), divertikler (f.eks. Zenkers divertikkel), akalasi, øsofagitt og øsofagusspasmer.
-
Mekaniske hindringer: Fremmedlegemer, stenoser (medfødte, idiopatiske ell. sekundært til tidligere strålebehandling eller kirurgi) eller tumores.
-
Patologi i munnhule og tunge: Stramt tungebånd (ankyloglossi), redusert tungemotilitet eller Sicca syndrom (xerostomi).
-
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Symptomatisk refluks eller asymptomatisk («stille») refluks.
-
Geriatriske og nevrologiske tilstander: Høy alder, demens, Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS), ALS og sekvele etter hjerneslag.
-
Malignitet: Kreft i munnhule, svelg eller spiserør.
Diagnostikk
Diagnostisk tilnærming individualiseres basert på sykehistorie og klinisk presentasjon. Aktuelle modaliteter omfatter:
-
Fleksibel laryngo-hypofaryngoskopi og FEES (Fiberoptisk endoskopisk evaluering av svelgingen).
-
Røntgen kontrastundersøkelse av øsofagus eller dynamisk svelgeundersøkelse (videofluoroskopi).
-
Gastroskopi (ved behov i lett sedasjon) eller rigid øsofagoskopi i generell anestesi.
-
Øsofagusmanometri (trykkmåling).
-
Radiologisk utredning med CT eller MR.
Behandling
Behandlingen rettes mot underliggende etiologi og symptomgrad:
-
Konservativ/Logopedisk: Observasjon, svelgetrening, optimalisering av svelgeteknikk og konsistenstilpasning av mat og drikke.
-
Medikamentell: Syrehemmende behandling ved refluks/gastritt, eller antiinflammatorisk behandling ved eosinofil øsofagitt.
-
Kirurgisk/Intervensjonell: Botox-injeksjon i m. cricopharyngeus (ved CPD og R-CPD), endoskopisk ballongdilatasjon eller endoskopisk lasermyotomi. Endoskopisk dilatasjon av benigne stenoser i øsofagus.